søndag 18. april 2010

Nettaviser med kommersielle tjenester.

Arne skriver i sitt blogginnlegg om viktigheten av å se nye mulighet å finn penger på enn selve det journalistiske innholdet på nett. Enkelte nettaviser har begynt med noen eksempler på dette. Nettavisen og NA24 (pluss noen til) har konseptet mittoppdrag.no, og VG har mittanbud.no, der får de brukt sin store besøksmasse til å promotere disse tjenestene som er gratis for brukerne, men koster litt for serviceleverandørene til tjenesten.

Det mest interessante med denne miksen av nyhetsformidler og leverandør av en kommersiell tjeneste er at de bruker nyhetsbiten sin til å promotere sin kommersielle tjeneste f.eks denne, og denne artikkelen. Ved nærmere øyesyn ser jeg at de har lagt inn en "dette er en annonse" tekst i artiklene sine, men personlig så tok det litt tid før jeg la merke til eierforholdet rundt disse tjenestene.

Så ja til å finne nye måter å tjene penger på, men jeg er redd det er med på å i enda større grad enn før viske ut hvor mye man stoler på objektiviteten i nyhetsbildet.

søndag 28. februar 2010

Bestemor på facebook?

Det har den siste tide vært flere artikler både på nett og i papiraviser om at den eldre garde nå inntar nett.

se f.eks denne artikkelen.

Om ikke konkret bestemødre, så har jeg også merket at alderen på de som det siste halvåret har lagt meg til har økt. Ved at foreldre og foreldre til venner legger seg til på facebook tenker jeg at en av tre ting kan komme til å skje.

1. De yngre vil tilpasse/endre innholdet sitt. Facebook vil kunne gå i retning av mindre tull og vas, men fortsatt være ett godt middel for å holde kontakt med fjern og nær. Et par eksempler på ting man kanskje vil se mindre av når man blir vant til at alle generasjoner ser hva du legger ut.
Noe litt kjedelig, og noe litt pinlig

2. Den yngre garde vil hoppe videre til det neste nye "nettfenomenet". Ved frafall av den yngre garde tror jeg facebook vil slite med å holde populariteten sin oppe. Selv om medlemstallet vil øke, antar jeg at det er de yngste som er mest aktive idag.

3. Ett positiv utfall kan jo være at facebook og andre nettsamfunn bidrar til å minske kløften mellom generasjonene. Hvis dette blir utfallet håper jeg at de eldre generasjoner også får frem sine meninger og interesser. Slik at ikke informasjonsflyten bare går en vei. Ett av de bedre eksemplene på dette finnes i Vennesla, hvor Onanda sitter med trådløst bredbånd og laptop i omsorgsboligen!


Hvilken retning tror dere disse nettsamfunnene kommer til å gå?

søndag 21. februar 2010

Epost - Bruksverdi og gjenbruksverdi

I etterkant at førte kurssamlig på kurset Teknologiendring og samfunnsutvikling har jeg lyst til å tenke litt videre fra ett blogginnlegg som min meddeltager på kurset  har skrevet angående E-post.

Blogginnlegget kan leses her.
http://gunhildh.wordpress.com/2010/02/21/men-eposten-min-far-du-ikke/

Jeg er ikke uenig i at epost har en stor bruksverdi i her og nå perspektivet. Man kan samle de relevante vedleggene og informasjonen her og nå. Man får konkludert, samt kopiert både de som trenger å vite det samt en hel del andre. Konklusjonen er så klar, og alle er fornøyd.

Men så, når tiden har gått og man kommer opp i en lignende sak og man har behov for noe informasjon fra en gammel epost. Da opplever jeg at epost viser sin begrensning. Det er ofte en utfordring å finne igjen epost, og ikke minst vedlegg som ligger i en epost. Jeg ser for meg at jeg kunne spart meg for mye arbeid i fremtiden ved å finne en bedre måte å strukturere all denne informasjonen på. Utfordringen nå og fremover er ikke om informasjonen finnes, men å ha gode metoder for å strukturere informasjonen slik at det er  effektivt gjenbrukbart.

Jeg har den siste uke tittet litt på Sharepoint verktøyet som vi har tilgjengelig på jobb. Dette er såvidt jeg kan se av førsteinntrykket tett integrert med Outlook slik at man kan få noen av epostens fordeler ved at informasjon som ligger på en wiki/blogg/forum-aktig side kan synkroniseres inn i outlooken.

Jeg fant en blogg hvor Sharepoint var tema, men hvis andre har erfaringer med bruk av dette, evt innspill på tilsvarende gratisløsninger tar jeg gjerne imot innspill.

tirsdag 16. februar 2010

Spotify tilgang uten invitasjon

Det var på dag 2 i kurset vårt snakk om Spotify og hvordan få tilgang til dette.

Her er henvisning til en blogg som forklarer hvordan man kan lage en konto uten å bli invitert:
http://snakk.klikk.no/blogs/b/jthorese/archive/2009/08/28/slik-f-229-r-du-spotify-uten-invite.aspx

Lykke til.

Digital Økonomi

Notater om digital økonomi


Diminishing returs
- Når investeringene blir større enn inntektene. (epler)
- Gjelder for fysiske varer + tjenester

Increasing returns
- Inntektene øker uten av kostnadene øker. (digitale sanger f.eks)
- Gjelder for digitale varer/tjenester (bits)


Nettverkseffekter

Eks:
Telenett med 10 brukere.
en til vil gi 0 økning i kostnad (forutsatt at infrastruktur har kapasistet)
en til vi gi mer enn 10% økning i inntekt.

Antall unike forbindelser mellom noder/kontakter

Metcalfes lov : 0.5 * n(n-1)

Increasing returns + Nettverkseffekter = Selvforsterkene effekt.
Favoriserer de store. (problem for norske leverandører.)


Kostnader ved en handel

Transaksjonskostnader


Netttjenester som kan hjelpe å sende kostnadene
Informasjonskostnader
Tester
Undersøkelseskostnader
Strømkalkulatorer
Forhandlingskostnader
Auksjoner
Beslutningskostnader

Undersøkelseskostnader

Tvangskostnader

Koordineringskostnader

Commodity
Standardvarer, hver leveransen lik uavhenging av leverandør
Strøm
Båndbredde (med unntak av oppetid)
SMS
Råvarer: Hvete, gull, kaffe, ris.


Rene commodities (strøm)
Kvasicommodities (Bøker)
Unikt (Kunst)


Hva skjer med prisene?
Pris --> Grunnkostnad
Digital goder blir gratis (pga 0 grunnkostnad)



Hvordan hindre at noe blir behandlet som commodities?
- Bundle (Bok: Information rules)
- Merkevarebygging
- Design


Attention economy
- Attractor



Private/ Kollektive goder


Rivaliserende
RivaliserendeNettverkseffekter


Ja
Nei
Fordel
EkskluderendeJa-Kan ta betaling for
Privat gode
Klubbgoder (tollgoder)
Nettverksklubb
EkskluderendeNei- Kan ikke ta betalt for

Kollektive gode
(Lisenskostnader/skatt)
P2P-Tjenester
(Commons, bidrag)


Videre: The strenght of weak ties


Notater SOS6501 - Kurs

SOS650

Noen små og uryddige notater fra Dag 2:


Deregulering

F.eks i forbindelse med pengespill. Tipping gir tilbake 50% Betson gir tilbake 95%
Hvilke lands regler skal benyttes?

Eneste måten å kontrolle dette på er samme regler i alle land. = Umulig


Det norske samfunnet
ca 200 000 industriarbeidere
ca 350 000 uføretrygdede.
680 000 arbeidere betaler norges uføreregning.


Modellmakt
Den som bestemmer modellen for utførelse får makt.
Eksempel bruk av "ulogiske" ord som gjør det vanskeligere å finne frem.
Eksempl, rektorer heter enhetsledere.


Sabotører
Forholder seg negativt/likegyldig til jobber som kan automatiseres.


Teknolog - Samfunn - Organisasjon
Teknologi bidrar til å endre samfunnet og organisasjon
Hovedendringen skjer ikke før vi endrer måten å jobber på.


Endringsledelse:

1. .God analysemodell , forståelse (Forstå)
2. Visjon, kommunisere endringen. (Forstå)
3. Relasjoner (Formidle)
4. Handling (Forplikte)

Tre typer innbyggere og ansatte

  • Digitalt innfødte
  • Digitale immigranter
  • Digitale flyktninger


Organisasjon
- Dele arbeidet

Koordinering av arbeidet


Hvilke tradisjonelle teknologier har vi hatt til å hjelpe oss med arbeidsdeling og koordinering.

  • Møter
  • Telefon
  • Papir

3 nivåer av samarbeid
- Deling (ingen gjensidig tilpassning)
- gjensidig koordingering (jobbe parallellt)
- Kollektive handlinger (gjøre jobben sammen)



Enterprise 2.0


mandag 15. februar 2010

Einar leker student

Jeg holder på å ta ett videreutdanningsfag ved NTNU i vår Teknologiutvikling og samfunnsendring.
Faget har en åpen wiki på http://sos6501-v10.wikispaces.com/